Close
Riksrevisjonens rapport om utnyttelse av IT på sykehus peker på alvorlige forhold. Utbrenthet blant helsepersonell (Clinician fatigue) brer om seg i hele den vestlige verden, og IT løsninger som ikke støtter klinikernes arbeidsprosesser på en god måte fremføres som en del av årsaken. Hvordan kan vi sørge for at IT blir en del av løsningen snarere enn en del av problemet? Vi må sørge for at nye teknologiske løsninger bidrar til å forenkle klinikernes arbeidssituasjon – ikke det motsatte. Hvordan kan vi få det til? Og hvorfor har vi ikke klart det til nå? Til å belyse dette temaet har vi bla fått bistand fra Nordic e-health researcher network som vil belyse temaet i et Nordisk perspektiv.
Pasientforløp går ofte på tvers av tjenestenivåer og virksomheter, hvor pasienter har behov for tjenester fra fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste. Skal innbyggere oppleve helhetlige, koordinerte og sammenhengende tjenester, er det er viktig at nasjonale samhandlingsløsninger ivaretar behovet for deling av helseinformasjon.
Manglende samhandling og deling av data mellom ulike aktører i helsetjenesten kan utfordre kontinuitet, og føre til at helsepersonell ikke har tilgang på helseopplysninger for å yte forsvarlig helsehjelp. Samtidig skal konfidensialitet og taushetsplikt ivaretas i samhandlingsløsningene.
Den raske utviklingen og forskningen innen kunstig intelligens (KI) er primært drevet av store teknologiselskaper. Likevel er det helsesystemet som står overfor avgjørende beslutninger når det gjelder design og implementeringen av KI. For å navigere gjennom dette komplekse landskapet er det nødvendig å forstå hvordan KI påvirker arbeidsprosesser, kvalitet og ressursbehov. Enda viktigere er det å utforske hvilken rolle KI spiller i brukermedvirkning, praksis og protokoller innen tjenesteyting og forskning i helsevesenet. Hvordan skal embetsverket forholde seg til KI når man tenker på regulering av KI eller lovgiving rundt helsepraksis? Har vi nok kunnskap?
Perioden med COVID ga oss mye læring om hvordan vi håndterer kriser, men også en påminnelse om at beredskap for kriser var for dårlig i Norge. Står vi bedre rustet nå i et ehelseperspektiv, både med tanke på kunnskap, data, systemer og organisering? Hvilke eksempler har vi på godt arbeid her og eventuelle påminnelser om ting som fortsatt må gripes fatt i?
Digital hjemmeoppfølging gjør at flere sykdommer og helsesituasjoner kan håndteres på en for pasienten tryggere og bedre måte, og det ofte med egenbehandling. Dette krever at informasjon fra mange involverte og fra mange typer systemer fanges opp, deles og koordineres – nesten løpende. Hvilke endringer kreves av de involverte helsetjenester og hvordan tilrettelegge for å lykkes?
Tre store drivere med politiske planer og meldinger, endringer i helseforvaltningen samt budsjettsatsningen på e-helse vil prege den videre e-helseutviklingen inn i 2024. Hvordan skal disse grepene hjelpe oss til å få fart på e-helsearbeidet?
Vi i får høre hvilke planer regjeringen har for digitaliseringen i Helse og omsorgssektoren og hvordan en reorganisert helseforvaltning skal bidra til bedre fart samt styrking av koblingen mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutvikla i helsesektoren. Er det tilstrekkelig?
