Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å starte spredning av digital hjemmeoppfølging, basert på erfaring og forskning fra utprøving av digital hjemmeoppfølging, annen forskning og nasjonale faglige råd. Satsingen skal både bidra til å sikre gode tjenester til kronisk syke, bidra til mestring og selvstendighet og bidra til lavere ressursbruk for helsetjenesten.
Hva er status nå? Hvordan jobber man med spredning nasjonalt og hva er viktig for å lykkes framover?
Pårørende rollen hvordan holde de informert, 1. linje er ofte pårørende. Hvordan få inn i «tjenesten» på riktig måte. Pårørende alliansen. Hvordan planlegge også for de som inngår i «heimevernet»
Innen digital hjemmeoppfølging er det et stort behov for bedre samhandling. Vi anbefaler at datadeling vurderes for å dekke nye samhandlingsbehov. Målarkitektur for datadeling i DHO gir råd og anbefalinger om hvordan datadeling kan tas i bruk innen DHO området. Målet er å bidra til at dette blir enklere og raskere for aktørene å realisere datadeling og ta datadelingstjenester i bruk i forbindelse med DHO tjenesteforløp. Vi går igjennom hovedpoengene i målarkitekturen og ser litt fremover i forhold til hva som skal gjennomføres av tiltak i 2024 på området.
I dette innlegget vil jeg presentere doktorgradsarbeidet der prosjektgruppen vår utviklet en internettbasert behandling for pasienter med ikke-kardielle brystsmerter. Jeg vil gjennomgå bakgrunn for prosjektet, forklare hvordan intervensjonen leveres og fungerer i praksis, oppsummere resultatene fra studiene og fortelle om videre planer for prosjektet.
Oslo universitetssykehuset (OUS) har som ambisjon å flytte mer av spesialistbehandlingen hjem til pasient, både i form av avanserte hjemmesykehus, ambulante tjenester og digital hjemmeoppfølging (DHO). OUS Hjemme er OUS sin strategiske satsing på hjemmesykehus og digital hjemmeoppfølging, og vil i dette innlegget fortelle mer fra utviklingsarbeidet med noen eksempler fra tjenestene.
Det er et stort behov for samhandling på tvers i helse- og omsorgstjenesten. Det er et mål at pasientene skal motta helhetlige og koordinerte tjenester. Dagens situasjon er dessverre slik at det er krevende for helsepersonell å dele informasjon om behandlingsforløp på tvers.
Prosjekt Digital behandlings- og egenbehandlingsplan (DBEP) har fra 2021-2023 utviklet og prøvd ut en løsning som gjør det mulig å samarbeide om pasientens behandlingsplan på tvers av helsevesenet og journalsystemer, og med pasienten selv. Løsningen har blitt utviklet smidig, og er prøvd ut med reelle pasienter og behandlere i Helse Nord og kommunene Alta, Tromsø, Bodø og Rana, inkludert fastleger.
Erfaringene fra utprøvingen viser et stort potensial for at løsningen, blant annet, kan understøtte samhandling, forbedre kvalitet på behandlingsforløpet og forbedre pasientsikkerheten. Løsningen som er utviklet er en minimumsløsning og det er behov for å videreutvikle og forbedre løsningen.
Innlegget vil presentere erfaringer og anbefalinger fra prosjektet.
Med EU4Health-programmets betydelige satsing på beredskap og Norge som en del av EUs helseunion, hvor ligger muligheten til å forbedre vår nasjonale beredskap?
