Knut-Erland Brun

Norsk arbeidsliv stiller forventninger til høy grad av selvstendighet, initiativ og egenkontroll; norsk arbeidskultur preges av stor frihet under et begrenset ansvar. I tillegg er nordmenn ganske konfliktsky - vi vil helst at alle skal komme godt overens. Men når dataene ikke flyter som de skal, og det viser det seg at ansvaret for å sikre dataflyten har falt mellom to stoler, må vi legge til side idéen om at alle automatisk forstår hva de skal gjøre og snakke om hvem som har ansvar for både det ene og det andre. Fører dette til konflikt, eller forbedring?

Datastyring (eng. data governance) er et samlebegrep for verktøyene vi har tilgjengelig for å skape forutsigbarhet og trygghet for alle som leverer data, lager dataprodukter og leser rapporter eller datapresentasjoner. Disse verktøyene gjør oss i stand til å arbeide mer effektivt i fellesskap; for ingen av oss kan skape en fullgod innsiktsløsning alene. Men hvordan ser det ut når man skal etablere regler, rutiner og andre føringer nettopp på en norsk arbeidsplass? Hvordan navigere mellom dataeier, databehandler og databruker i en organisasjon hvor siloene ikke er synlige, men like fullt tilsted? I denne presentasjonen vil jeg dele mine erfaringer fra et slik prosjekt.